Lydens betydning er undervurdert

Av: Bård Foshaug

Aldri undervurder lydens betydning! Fortellerstemmen gir fortelling framdrift, følelser og personlighet.  Musikk- og lyddesign er gode verktøy til å skape stemning. Tror mange. Det har skjedd noe.  Musikk brukes i dagens multimediale produksjon som en av fortellerstemmene. Sidestilt med tale. Musikken er mer grovkornet. Den greier ikke å prate like konkret som talespråket. Men -  Erfaring viser at musikken kan sjeldnere tolkes feil i sitt budskap. Spiller du moll, blir det tårer. Kommer du med rytmiske sjokk, der ikke forventett; setter du i verk et motorisk sjokk, som til og med kan medføre hjerteinnfark. Dæm skvætt. Dem hyle. Poenget er at du som lyddestyrer har en stor, og kanskje større retorisk makt til å påvirke andre sanser, enn tekst og bilde. Men ikke lag profesjonskamp;-) 

Lyden er ofte ikke det man legger mest merke til. Et godt lydbilde er avgjørende for om seeren/lytteren blir grepet av fortellingen.

Tips litteratur: Musikk og retorikk ble diskutert i Akropolis 400-år før nåtid. Sokrates og gutta skjønte musikkens makt. Og brukte den ifølge skriftene ”Staten”, enormt i forestillinger og diskusjon om retorikk. For de som vil lese mer om dette, så anbefaler jeg boka " Fra Akropolis til Hollywood" av  Jon-Roar Bjørkvold. 

150 krever musikk- og lydkompetanse 

Hvor har vi bruk for lyd og musikkompetanse? Det er mange yrker og bransjer som trenger din kompetanse! Det er ikke alle som kan bli utøvende artister. I Australia gjorde musikkviter Michael Hannan en omfattende undersøkelse, og gav i 2003 ut boka Careers in music. Han var veldig interessert i å finne ut i hvilken bransjer musikk- og lydkompetanse kreves. Her kommer en kort oppsummering av noen:

Instrumentmakere, teknikere, journalist, lærer, produsent, musikkteknologi, booking, konservator, lyddesign, musikkforretning, kunstformidling, booking, artist manager, komponister, musikkterapi, musikkpsykologi, akustikere og mye mer.

Jeg anbefaler alle å lese boka.

Mvh Bård

Tre kjørefelt til mål

Av: Bård Foshaug

Jeg kjenner mange som er kjempeflink til å spille, men som ikke har troa på at dem kan komponere musikk. Det er bare tull å tenke slik. Det er ikke bare noen få utvalgte på denne klode som kan lære seg å skrive musikk, for så vell symfoniorkester som et russisk balalaika-kvintett. Uansett hvilke type instrument bandet vi mekker musikk til har, så kan du begynne å komponere musikk ved å:

1)   skriv eller spill inn noen få akkorder, og plasser melodi over dem.

2)   lag et motiv, sekvens eller en fullstendig melodi. Plukk ut akkorder som passer til melodi og motiv. Gjør et enkelt opptak.

3)   Lag en kult rytme. Skap melodi og harmoni derfra.

Noen av disse metodene kan gi tilfredsstillende resultat, og er nok de mest brukte, og kanskje eneste måtene å lage musikk på. Musikk handler om å organisere lyd, og det er tre byggesteiner vi komponister bruke: rytme, melodi og akkorder/harmoni.

Et anna knep! Husk at akkorder er det som er med på å skape følelser. Hvis det er en spesifikk stemning i filmen du skal få frem, for eksempel sørgelig, så vet vi at en moll-akkord fra første anslag skaper litt trist feeling. Skal vi ha en lystig stemning, så er nok ikke durakkorden så verst. Og skal vi skremme livskiten ut av publikum, så kom med en forstørra akkord, på en litt uventa plass. Prøv en Cmaj7 med forstørra kvint. Du høre, ikke sant? Men hvis du har en melodi i hodet, så bør du starte med å videreføre utviklinga av den. 

Når det gjelder spørsmålet: Hvordan mekke arr. for låta jeg spiller i rockebandet mitt til et symfoniorkester?, skal jeg komme inn på en anna dag

Peis på!

Mvh Bård

Analyse, instrument og karakter

Skrevet av: Bård Foshaug

Finn den rette lyden for bilde, karakter og handling. Tenk og prøv om du kan bruke noen instrumenter som du finner i kulturarven der handlinga foregår.

Tenk deg dette. Filmen er en komedie. En tykk klovn daffer rundt, og gjør ikke jobben sin. Kanskje passer tubaens farge til denne karakter? Test ut.

Den andre karakteren er ei psykotisk dame som nynner barnesang inni seg. Vi kan ikke høre henne. Da kan kanskje klokkespill, i lag med den syke sangen, med litt ekstra romklang, hjelpe oss i å fortelle noe som bilde ikke greier å uttrykke alene.

Det er slik vi må tenke når vi jobber med filmmusikk. Det å plukke ut musikk og instrumenter før analyse, er ikke en anbefalt måte å jobbe på. Se filmen flere ganger. Noter, nynn, hør hva produsenten sier, og prøv å spill inn noen korte demokutt, som har fokus på instrumentering og tema og ledemotiv. test disse demoene ut på kamerater. Hvis du jobber mot en bestemt målgruppe, så kan det være lurt å teste ut materialet på aktører i denne gruppa. 

De fleste instrumenter har en identitet. Vi forbinder dem med objekter eller subjekter. Lager vi musikk til en dokumentar fra Skottland, så kan kanskje sekkepipa brukes. Jeg tror de fleste aner hvor vi er, allerede etter første støt i pipa.

Lykke til!

Mvh Bård

To uttrykksressurser - Det auditive, det visuelle

I denne artikkel vil jeg kortfattelig belyse noe av det som er viktig å vite noe om vedrørende begrepet filmmusikk. Her har jeg som mål å gi deg innblikk i fagets terminologi. Her en oversikt over avsnitt: 

1. Filmmusikk
2. Filmestetisk analyse
3. Klisjeer og filmmusikalsk språk
4. Er filmmusikk absolutt eller annenrangs? 

1. Filmmusikk

Film og musikk er to medier satt sammen. Film handler ikke bare om bilde og tekst. En tradisjonell film, tv-spill, og reklame i tv har to overordnede uttrykksressurser, det visuelle og det auditive.  Filmens auditive sjikt deles tradisjonelt opp i fire subsjikt: tale, kontentum, musikk og stillhet. Når jeg snakker om begrepet filmmusikk, så er det musikken som er spesialskrevet, eller bare rett og slett spilt inn uten noter, for filme og andre audiovisuelle produkt. Musikken er komponert til å gli overens med bevegelser, tempo, stemning og handling i bilde. I dag har vi flere medier vi kan produsere musikk til. Noen av disse er tv, radio, spill, reklame, websider. 

Soundtrack er populærmusikk som er satt til film. Dette er ofte ferdige poplåter.  I den senere tid har blitt vanlig å komponere en låt for å markedsføre et medieprodukt. Så filmmusikken og dens teknikk har fått utvidet sin horisont. Vi er inne i det multimediale landskap. I dag er det ikke uvanlig å si at man jobber med mediemusikk. I denne bransje må man være fleksibel. Det er få som er så heldig som Hans Zimmer som soler seg i pængebingen til Hollywood. 

2. Filmestetisk analyse

 Det er mange grunner til å analysere filmmusikk:

•   For å se hvordan musikk kan utrykke visuelle uttrykk.

•   For å se hvilke tekniske grep komponisten kan gjøre for å fremme bildets betydning. Dette kan være valg av instrumenter, temaer, dynamikk osv.

•   For bedre å kunne forstå og tolke filmens handling og sammenheng.

•   Filmmusikalsk form.

•   For å kunne se og høre den interaktive kommunikasjonen mellom musikk og det visuelle uttrykk.

•   Kunne se og høre, og bedre forstå produktet av forholdet mellom film og musikk. Hvordan fungerer forholdet mellom disse to mediene? Hvorfor fungerer det, eller hvorfor fungerer det ikke? Hva er det i musikken som gjør at vi ”aksepterer” det audiovisuelle uttrykket som riktig eller galt?

•   Og ikke minst: vi kan lære og hente inspirasjon og trix fra andre 

Det viktigste som skiller filmmusikk fra tradisjonelle klassiske verker og rytmisk musikk - selv om de er skrevet i samme ”tradisjon” og sjanger- er at slik som populærmusikk og klassiske verker er absolutt. Det vil si at musikken er nok i seg selv. Den skal stå på egne ben. Filmmusikken er som oftest et supplement, en hjelpende hånd til filmens og dramaets utvikling. Både funksjonelt og dramaturgisk. For det andre skal musikken være et estetisk bidrag i filmen, som en del av filmen. Jeg mener generelt at god filmmusikk skal fortelle noe som filmen ikke klarer å fortelle på egenhånd. Ut i fra dette mener jeg at musikken i en film, må fortelle som ligger under, noe vi skal ane. 

For det tredje. En måte å betrakte filmfenomenet gjennom er et kontrapunktisk perspektiv. Det vil si å se på hvert enkelt sjikt som selvstendig. I mange filmer er det veksling mellom "solisten" i sjiktene. I visse situasjoner er det bildet som dominerer, i andre scener er det musikken som retorisk leder handling. I dette perspektiv kan vi sidestille rollene til hvert enkelt sjikt. I dag er flere i bransjen enig om at det å drive profesjonskamp mellom sjikt er lite lurt. En god film trenger kvalitet i alle sjikt. Det er også et av argumentene for at skole og bedrift med mediedesign og medieproduksjon ikke bør glemme lydens funksjonalitet.  

Filmmusikk kan selvsagt nytes som absolutt. Altså for musikkens egen del. Det kan også bilde. Og det kan tekst. Men film handler om interaksjon mellom lyd, bilde og tekst. 

3. Klisjeer og filmmusikalske språk

Filmmusikken har i løpet av et århundre utviklet et eget språk. I kompositorisk arbeid er vi inne i fagfeltet musikk- og akustikkpsykologi. Det virker som om (i alle fall i vesten) at musikk kan skildre visse universelle følelser, karakterer og stemninger. Min erfaring fra undervisning er at elevene oftest er vært enig om musikkens rolle og funksjonalitet. De beskriver med frodige adjektiv hvilken  filmsjanger, karakter, kultur, identitet og handling absolutt og ikke absolutt musikk kan plasseres i. Det viser at musikken har sin retorikk. Sitt språk, som formidler en følelse, et bilde, bevegelse, forutsigbarhet om hva som kommer til å skje. Et språk som kan påvirke og styre publikum til å kanskje tro det vi ønsker. Her ser vi for en makt komponisten sitter med. La oss se på litt "språkteori":

Filmmusikalsk form

Pop, rock, jazz og klassisk musikk er komponert i ulike former, og etter bestemte formprinsipper. Tradisjonell filmmusikk skiller seg ofte kraftig ut. Filmmusikken er oftest bundet til den visuelle handling, og kan derfor ikke settes kategorisk innenfor en streng form som eksempelvis poplåtas AABA form, 2 Vers & 1 refreng etc. Da filmmusikken er en etterfølger av teater og operamusikk, er filmen en etterfølger av operaen og teatrets handling. På denne bakgrunn kan vi si at filmmusikken kan settes i en form, selv om det dreier seg om en annen type form. De fleste filmer er regissert etter et mønster og formstruktur, og musikkens underbygning av denne vil kunne oppfattes som en form. En av de mest klassiske formene i tradisjonell film er Hollywood-modellen. ndla.no/nb/node/18932

Hollywood-modellen

Ledemotivet

Ledemotivet er tradisjonelt sett et viktig fenomen i filmmusikkens historie. Dette er kanskje det punkt der filmmusikkens etterfølgelse av operaen er tydeligst. Richard Wagner bruk av ledemotiver i sine operaer som en måte å karakterisere viktige personer, gjenstander eller ideer. Ledemotivet ble også brukt i filmmusikk der hver karakter gjennomgående fikk en musikalsk identitet

Det handler om å knytte motiver til de ulike karakterer ved å danne en musikalsk ramme rundt dramaet, slik det kommer til uttrykk i opera. Dagens filmkomponister ser ikke ut til å være bundet av denne formen på samme måte. Det er ikke bare mennesket vi latt oss påvirke av når vi komponerer, det kan likeså være at vi vil fange opp en spesiell stemning i filmen, mer enn å knytte et motiv til hver enkelt karakter. Noen av de meste kjente ledemotivene som er brukt i filmmusikkverden er det jo selfølgelig en av filmverdens største komponister, John Williamssom står bak.:

” Musikken til alle de seks Star Wars-filmene ble komponert av John Williams. Hovedtemaet, spilt under åpningsteksten, er et av de mest berømte og lettgjenkjennelige filmtemaene gjennom tidene, på lik linje med Haisommer, Jurassic Park og Indiana Jones-temaet, som også er komponert av John Williams. Musikken ble gitt ut på en offisiell LP og en annen der en artist lagde sine egne versjoner”. (https://no.wikipedia.org/wiki/Star_wars: 25.10.13)

 Star wars www.youtube.com/watch?v=QrbAg3zkpg4

 En fantastisk lærevideo  www.youtube.com/watch?v=bniQNm0eNeQ

Den ikke-hørbare musikk

En klisjé er at den gode filmmusikken ikke skal høres. Denne klisjeen har elementer av sannhet i seg. Musikk skal som oftest underbygge, mer enn å overstyre og lede handlingen. Musikk som klarer dette legges oftest ikke merke til, og skal heller ikke fokuseres for mye på. På denne måten kan en si at mye god filmmusikk er mer av interesse for studiet av filmmusikk, enn hvordan den faktisk kommer til uttrykk i filmen. 

Paradox al bruk av musikk i film vs. doxal

Musikk i film brukes i de fleste tilfeller for å underbygge eller fremheve handlingen. Likevel kan musikken gis en omvendt rolle. Musikken kan tale mot bildet. Dette gjøres ved å sette ”feil” musikk til scene. Hva er feil musikk? Kan vel kort si der musikken assosieres med noe helt annet eller motsatte av det den billedlige handlingen presenterer. Musikken får i slike scener en svært viktig funksjon fordi den gjør at filmen uttrykker noe annet enn det bildet faktisk sier. Dette ser vi eksempel på i S. Kubricks A 2001 Space Odyssey (1968), Hannibal (2001).

Her en modell som illustrerer hvilken makt musikken har i en film(henta fra boka til Jon-Roar Bjørkvold, fra akropolis til Hollywood). Filmen modellene er satt til er åpningssekvensen i tv-serien Dynastiet NRK sendte på 80-tallet: 

Modell A

Modell B

I modell A spilles denne musikken. Vi kaller det for doxal filmmusikk. Musikk og bilde går overens og uttrykker det samme. Her er linken til åpningssekvensen i Dynastiet - Den originale åpning sekvens i Dynastiet slik vi ser den beskrevet i overstående modell: https://www.youtube.com/watch?v=YjpCU4Zy9Cs

I modell B har vi i lydsjiktet satt inn Arne Norheims elektrofoni. Musikken forandrer konnotasjon. Musikk og bilde går ikke over ens, og det oppstår en paradoxal effekt. Dette er et godt eksempel på retorisk maktbruk av musikk, og dens betydning. 

Link til Norheims verk: https://www.youtube.com/watch?v=cd5-GUDPdLI

Begrepene Denotasjon og konnotasjon:Denotasjon er objektet/ordets eksakte betydning – dets definisjon.Et fly kan man si er et «luftfartøy skapt av mennesker» (Store norske leksikon).En tarantell er «hårete, store (kan variere i størrelse), hovedsakelig tropiske edderkopper som tilhører edderkoppfamilien Theraphosidae» (wikipedia).

Konnotasjon (assosiasjon) meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet/objektet vekker hos hver enkelt. Et ords konnotasjoner er de meninger, følelser og inntrykk ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.Ordet tarantell kan for noen stå for ”en ekkel drapsmaskin”, mens det for andre kan bety en ”hyggelig matbit” (som det er for indianerne i Amazonas). Et fly kan for noen bety ”en reise til fjerne strøk”, mens for de med flyskrekk vil det være ”en redselsmaskin”. Det er altså leseren av ordet ”tarantell” og ”fly” som med sin kulturelle bakgrunn, holdninger, og personlige erfaring henter opp sin mening. 

4. Er filmmusikk absolutt eller annenrangs?

Pionerne innen filmmusikk ble sett på som annen rangs komponister i det klassiske miljøet. Dette fikk særlig Erich Wolfgang Korngold merke som hadde ambisjoner i begge leire. Filmmusikk har derfor trolig ikke vært et viktig studieobjekt før i senere år. 

Man kan oppleve filmmusikk grovt sett på to måter. På den ene siden som en del av filmen, men som uselvstendig uten film. På den annen side som et fullverdig kompositorisk verk som det gir mening å høre på. Senere tids omskriving av filmmusikalske verk for konsert viser at filmmusikken har en plass, også som absolutt. Det er ikke uvanlig at det i lag med filmutgivelse kommer et ene og alene auditivt produkt. Flere av oss har sikkert liggende datafiler eller cd med filmusikk.