skreddersyr musikk- og lyd til medier
Det å få til god lyd er ikke bestandig så enkelt. Dette nettstedet gir deg innblikk i grunnlegende teknikker. www.lydsiden.no/lydtips.htm
Hvis melodien blir for repetitiv, så kan du kanskje greie å løse opp og unngå kjedsomheten, ved å bytte toneart. Et annet knep er å bytte kirketoneart, også kalt skifte moods. Hvis du spiller en melodi i frygisk, så kan du prøve å spille samme melodi i lokrisk, eolisk, dorisk eller miksolydisk. Ikke vær redd for å teste ut. Det er prøving og feiling mange av oss lærer mest av.
Det høres jo tøft ut. Artig og spennende. Det er nettopp det det er. Det krever disiplin å skrive og spille til handling som både har fart og spenning. Du har et krav på deg i å skape, og hjelpe bildet i å holde tempo og humor.
Her en link til noe jeg laga i kveld vedrørende dette tema. Selvfølgelig masse som mangler, men et godt konkret lytte-eksempel hva jeg prater om. Ta kontakt hvis du ønsker undervisning:-)
www.youtube.com/watch?v=nu3KFuZVqAk&feature=em-upload_owner
Det jeg blant annet skal gjøre i jula er å besøke musikkvenner. Jeg er ikke i tvil om at både du og jeg lærer raskere blant venner.
Ønsker alle sammen God jul!
Med vennlig hilsen, Bård Foshaug
Noe av det viktigste i vårt arbeid med lyd er å ha gode høytalere. Her en link til test gjort nylig: musikkultur.no/forsiden/test_hvilken_hyttaler_er_best_174632.html
Det finnes mange programmer vi kan skrive musikk i. Personlig har jeg brukt og bruker Sibelius. Men i de to siste årene har jeg mest brukt Logic pro. Når man skal skrive musikk, så er det egentlig ikke så nøye hva programmet heter. Det viktigste er at det er praktisk og enkelt. I undervisning bruker jeg mest musescore. Det er fordi at det er veldig bra, og at det er gratis å laste ned. Så alle mine elever har dette inne. Her er linken: musescore.org/nb
Test ut! Du blir å kose deg!
Mvh Bård Foshaug
Uten tvil; mediekomponisten skiller seg ut fra tradisjonelle låtskrivere. I linken under viser komponist Douglas Black Heaton glimrende eksempel på dette. Han kommer med 7 råd vi alle i virkelig bransje og vitenskapsmiljø omtrent er enig i:. conversations.nokia.com/2012/05/28/7-signs-you-have-what-it-takes-to-be-a-media-composer/
Peis på!
Mvh Bård Foshaug
Studer Stravinskys ” The Firebird”. Her kan du hente mye inspirassjon i ditt arbeid med å skrive fargerik action og eksotisk musikk. Stravinsky produsert flere forskjellige versjoner av The Firebird - noen av dem er stor. www.youtube.com/watch?v=RZkIAVGlfWk
Prøv å test ut instrumentale roller innenfor en komposisjon. Hvis du bruker treblåsere for din melodi, og strykere for harmoni; ikke vær redd for å bytt om. Latt stryk spille melodi, og treblåsere harmoni. Det samme gjelder i rock/pop. Prøv å latt bassisten spille solo og harmonier, istedenfor gitarist etc.
Mvh Bård
Legg en store septim i moll-akkord eller en forstørret-akkord for å styrke en trist eller anspent stemning. Eksempelvis dm-maj7, Caug-maj7. Jeg skal love deg at du ikke jubler;-)
Mvh Bård
Det er nyttig å skille mellom diegetisk og ikke-diegetisk lyd når man arbeider med musikk på film og tv. Diegetisk lyd er noe som er med i filmen - for eksempel dersom en av karakterene går rundt og synger på en sang. I Mannen som elsket Yngve, er det for eksempel diegetisk når bandet øver. Ikke-diegetisk er lyd som legges oppå filmen eller programmet, og som sier noe om hva vi skal føle og tenke. Da klassen i Mannen som elsket er på strandtur i anslaget til filmen, er bakgrunnsmusikken som spilles ikke-diegetisk lyd.
Min mening er: Når vi subjektivt er i stand til å huske et lydbilde, lage bilder av det i vår tankeverden, og omformer og implementerer det i vårt ”nynnende” repertoar - da kan vi kalle det for musikk. Når hjernen begynner å repitere auditivt materiale som ikke er i skrift og talespråkets verden, da er det=? Musikk kan ut fra dette perspektiv sees på som organisering av lyder som kan settes i sammenheng til noe psykisk- og fysisk, skape harmoni, rytme og melodi. De flestes krav i dagens medieverden er at lyden skal ha en sender-mottakerfunksjon. Om lyddesign kan betegnes som musikk, diskuteres i det vide og brede. Men i min verden handler det å designe lyd til tekst og bilde om å organisere lyd. En lyddesigner har som grunnmur i sitt arbeid: rytme, melodi og harmoni.
I gode lydbøker, radioteater – og dokumentarer, er det oftest kreativ og god lyddesign som setter prikken over i-en. Lyd-bilder fra en travel bygate kan gi mye og god informasjon til lytter om hvordan den gaten ser ut og hvor mange mennesker som er der. Det er først når man i tillegg til tale, får høre lyden fra gaten - biler som tuter, mennesker som roper, anleggsmaskiner, kirkeklokker og tusenvis av skritt - at man virkelig "opplever" hvordan det er å være der. Tekst og tale, greier sjelden alene å skape et slikt virkelighets nært bilde.
Ikke latt konstruktiv kritikk bryte deg ned. Du lager som oftest bedre lyd- og musikk enn det dårlige kritikere mene. Bela Bartok, en av de store komponistene i forrige århundre hadde som motto: "Competitions are for horses, not artists."
Hvis du søker etter melodisk inspirasjon, så prøv å opprette et interessant eller spennende rytmisk mønster. Ta opptak av det. Trø litt rundt i stua, og nynn litt attåt opptaket. Som oftest vil melodiske motiver, sekvenser og tema komme dalende.
Go hælg videre!
Det enorme verktøyet en klassisk komponist har, er heldigheten av å ha så mange instrumenter å fordele melodi til. De som ikke er vant til å høre klassisk musikk, kan ofte tro at " alle de vakre melodier" er det som lager en god låt. Så enkelt er det ikke. De største slagere har ofte latterlig enkle og barnslige melodier. Enklere enn det popverden driver med i dag. Det som gjør enkle melodier stor, er kreativiteten i bruk av instrumenter. Det å latt en gitar gnage for lenge på samme melodilinje, blir kjedelig. Men låta blir nydelig hvis vi latt flere instrumenter få spille samme melodi.
Listen med tags er tom.
BårdFoshaug© 2013 Alle rettigheter reservert.